~Acfloriath

Poetry is in the moment

+Watch Send a Note Give

Featured Browse Scrapbook

[x]

The melt down in Visual Art

Timers skyggerflasken står tom enn så lenge.
hun tenner et vokslys
og setter det inn i flasken
det er ingen lyder her
og hun kan ikke puste
hjertet står nesten helt stille
stille.
Hvem går der?
stille.
lyset hun tente, lyser sterkt
og øynene hennes gjør vondt.
blås. blaff.
mørke.
Hun får ikke puste
hjerte – lille hjerte, stille hjerte
stille.
vente.
Adaleíjn? Hvem der? Ingen.
Ada? Ja? Jeg møtte en engel en gang.
stille.
Han het Rafael.
tre kakk, flamme. lyset er veldig sterkt.Timers skyggerin Poesi og Lyrikk

The burden of dreams in Visual Art

Dance of Decadence (Destructive passions) in Visual Art

MarienattenMarienatten

Det lange, viltvoksende gresset er varmt og tørt av sollyset. Mine nakne føtter knipes i frykt for å kutte seg, men til tross for den ekle fornemmelsen, klarer jeg å nyte sommerens, og de nakne føtters, frihet; dets rene luft, søte blåbær … dype skoger ingen har utforsket før. Og trehytta der framme. Døra til trehytta åpner seg ved bare den letteste berøring, som om huset har ventet meg. Jeg trer inn på plankegulvet. Den stikkende sensasjonen i foten vedvarer, da jeg ikke vil stikke meg på en flis i gulvet. Det er plagsomt, allikevel ønsker jeg ikke aMarienattenin Noveller

NTSFS: Prolog del 4

▬▬▬▬▬▬▬▬▬ஜ۩۞۩ஜ▬▬▬▬▬▬▬▬▬
Interludium
Profeten forteller
▬▬▬▬▬▬▬▬▬ஜNTSFS: Prolog del 4

NTSFS: Prolog del 3

OBS: ØVERST TIL HØYRE I DETTE DOKUMENTET HAR DU, SOM LESER, NOEN VALG FOR LAYOUT.
[aA] justerer skriftstørreksen. [T] justerer fonten. [¶] gir innrykk i begynnelsen av avsnittene (anbefales!) og [blank] endrer fra lys bakgrunn, mørk tekst, til mørk bakgrunn, lys tekst.

En ung pikes hvite kropp i morens altfor lange kjole. Det lange, falmede, blonde håret duver under vannskorpa. Kjolen som kveiler seg, kveiler seg, rundt den forlatte kroppen, munnen som aldri mer skal hyle av latter eller frykt. En verden kan ikke være perfekt, og verdens undergang er det mest romantiske Jeg kan frembringe av galskap. NTSFS: Prolog del 3

NTSFS: Prolog del 2

FØRST: ØVERST TIL HØYRE I DETTE DOKUMENTET HAR DU, SOM LESER, NOEN VALG FOR LAYOUT.
[aA] justerer skriftstørreksen. [T] justerer fonten. [¶] gir innrykk i begynnelsen av avsnittene (anbefales!) og [blank] endrer fra lys bakgrunn, mørk tekst, til mørk bakgrunn, lys tekst.

I sannhet sa profeten Enhan at den lykkelige slutt er en ønskedrøm.
For sant er det kanskje at solen må stå opp hvor mørk natten enn måtte ha vært, men solen må også gå ned bakom trolske fjell etter den heteste, vakreste sommerdag.
Snøen kommer med vinteren, og vinteren kommer med soNTSFS: Prolog del 2

NTSFS: Prolog del 1

OBS: ØVERST TIL HØYRE I DETTE DOKUMENTET HAR DU, SOM LESER, NOEN VALG FOR LAYOUT.
[aA] justerer skriftstørreksen. [T] justerer fonten. [¶] gir innrykk i begynnelsen av avsnittene (anbefales!) og [blank] endrer fra lys bakgrunn, mørk tekst, til mørk bakgrunn, lys tekst.

NTSFS: Prolog del 1

I forgjengelighetens hageMahognidørene lente seg ut i gangen; utover meg; utover alt det dødelige som i Ac'floriâths egen allé i forgjengelighetens hage. Papirbunken er i ferd med å fosse ut av armene mine. Jeg kunne ikke kjenne det, alt jeg kunne kjenne var vekta som syntes meg å være litt for liten for slik et verk og så mye arbeid; dog litt for tungt likevel. Men jeg visste det: papirene ville ned og utover gulvet, så jeg knuget dem til fingertuppene mine var hvite og knokene mine skrek.
Navnet hans står på det forgylte navneskiltet like over øynene mine.
Dørene ser tunge ut.
Jeg svelger, og bankI forgjengelighetens hage

Grotesk romantikkKista var plassert midt på en scene, og i hestesko rundt sto et orkester og spilte Beethovens «skjebnesymfoni».
I tribuner sitter den avdødes forlatte slektninger og bekjente. Og også hans eneste venn, hans mor.
Den dramatiske musikken fikk kista til å fremstå som en crux, en helligdom. Det var som om Beethoven løftet den dødes bolig opp, opp, over tilskuerne, som alle ønsket seg ut derifra. Alle, alle unntatt én.
Hans eneste venn, hans eneste mor, som hold hånd med hun som hadde kjent ham aller best.
«Min sønn hadde aldri ønsket dette,» klagetGrotesk romantikkin Poesi og Lyrikk

Det store Pandemoniet Basert på maleriet «As above, so below» av Jyrki Riekki

O, hellige Gud, du som måtte flykte fra himmelen, mine stolte vinger sleper langs mørke skyer. Din hvite glans har herifra flyktet, du som er sønn av deg selv og skaper av Paradis.
Satans små uhyrer har nå invadert himmelrik; ditt paradis forfaller. Den eneste trøst er at satan fremdeles spiser de tre mestersyndere; dog han nå selv fortæres av syndens slange som han selv en gang slapp fri i Paradis og fordervet dine vakre mennesker. Menneskene har tatt over helvete, Herre.
De har tatt over Jorden,
Og Himmelrik.
Det store Pandemonietin Fantasy

Daemon Concept Art

Ac'floriath's Eye in Visual Art

The Dead"Such as we are, you will be"
- Kingdom of Heaven

The Dead
or Omirtirian

Demons crawled up upon them from every angle,
some radiating with the essence of growth, other's cloaked in fire
The Kings guard was surrounded
We called to the shimmering horns of the Holy stag,
but no answer was given
We gazed upon the hilltops
It grazed someplace else.
And then we realized that every demon carries the weight of all the shadows of the Worlds upon their shoulders
And every key to every meadow they keep

And the dead spoke, with mere certainty and respectThe Deadin English, Fantasy

The World in Fantasy, Visual Art

The Map in Fantasy, Visual Art

Moerkets hierarkiDe mørke følelsers hierarki

Skyld er en besnærende ting. Den er nok til rive ånden ut av et menneske og etterlate vedkomne i den svarteste depresjon. Med en slik skyldfølelse er det slettes ikke sikkert at en klarer å stå opp og møte dagen når vekkerklokka ringer om morgenen. Er man fanget i slik en skyld mister man troen; hva nå enn for tro en måtte ha, gudstro eller tro på mennesket, tro på seg selv eller tro på livet og kjærligheten.
Man kan se for seg at en effektiv motgift kan være kjærligheten. Å bli hold rundt av noen som tror på en, selv Moerkets hierarkiin Noveller

Daemon den GaleDaemon. (in ancient Greek belief) a divinity or supernatural being of a nature between gods and humans.
— Oxford English Dictionary

Jeg, Pandorean, forbanner óg deg
    For Nora, du har sveket meg
De liv du gir må du videre ta
    Nå har du meg i deg, han sa

--------------------------------------

    Anodos' nemesis var slått til jord'n
Hans hjelm var av, med brukne horn
    Døden kom nå for Gorrd av Revié
Men sverdet falt ikke ned. Aldri mer

--------------------------------------

Heltinnens silkesjals blåDaemon den Galein Poesi og Lyrikk

Religions in the South in Fantasy, Visual Art

Prosadikt om oppvaakningin Poesi og Lyrikk

Sammen for alltidSammen for alltid

Aldri har du følt deg trygg om nettene. Selv sover jeg tungt og lenge. Jeg våkner uthvilt dog fortumlet etter brå oppvåkning. Når jeg står opp og kler på meg er jeg alene. Når jeg kommer ut av soverommet står frokosten klar på bordet. Rød ketsjup. Men når jeg sover er jeg trygg, i motsetning til deg. Du er alltid på flukt du, lille venn. Alltid.
Jeg trasker i evigheter hver eneste gang jeg er her. Denne gangen også. Jeg går og går, bare går, går. Jeg kommer frem til slutt, jo da, men først etter at evigheten har passert langsomtSammen for alltidin Noveller

KirkegaardsidyllKirkegårds idyll

En kråkes terrorskrik skjærer ham igjennom og han bryter ut i gråt. Hulk for hulk drikker han i seg sola som endelig gir kirkegården han så flittig betrår den glød og det liv den formår.

Sittende på benken løfter han hodet og bader ansiktet sitt i den så sårt velkomne vårsola som brenner i hele kirkegården. Pennen glir bort fra arkene og arkene glir ned fra fanget i det han reiser seg for å omfavne det naturens kjærtegn som faller på ham. Tankene flyr hen.

Han er fylt av en flammende fryd og villskap for denne årlige gjenfødKirkegaardsidyllin Poesi og Lyrikk

BegynnelserBare enda en kjedelig dag i august
Når jeg ser mot øst ser jeg en deilig augustmorgen med solen tittende frem bak åsene, dugget blinkende på de saftige, dypgrønne bladene. Der kan jeg se de hormonelle rådyrkalvene som enten tramper på små gnagere for å tøffe seg for høvdingebukken eller spiser av det duggvåte gresset som funkler i morgensola. Der i øst et himmelen lys, nesten hvit, med bare et par morgenstjerner som fremdeles er synlige bak sola. Følelsen av at en ny dag ennå gjenstår å få oppleve fyller meg. Den for lengst kuede hjernen min forsøkBegynnelserin Poesi og Lyrikk

RSS

Previous
1
2
Next

Comments

Hidden by Owner

Previous
Next

©2013 deviantART. All rights reserved

About Us | Contact Us | Developers | Careers | Site Tour | Help & FAQ

Advertise | Premium Membership

Etiquette | Privacy Policy | Terms of Service | Copyright Policy